Når a historiebok det er gjort med Pulitzer -prisen for skjønnlitterære verk (det er normalt at det deles ut til romaner), uten tvil er det fordi det er et eksepsjonelt bind som i det tilsvarende året kaster ut en mengde forfattere som lengter etter prisen for sine velarbeidede romaner.
Det er det som skjedde med Jhumpa Lahiri i år 2000. Som trettitre år gammel oppnådde denne unge kvinnen, et paradigme av multikulturalisme, utdannet i litteratur og full av erfaringer her og der, en av de største suksessene i amerikansk litteratur med sin historiebok som opprinnelig ble kalt " Tolk av følelser."
Siden den gang har Lahiri ikke det at han har slentret med en veldig omfattende egen bibliografi, men han har fortsatt å publisere flotte skjønnlitterære bøker som er mye støttet av kritikere og av noen lesere som er ivrige etter det punktet mellom eksotisk og kultiverer av en forteller med fokus på hans perspektiv på verden som en evig migrant. Fra sin indiske opprinnelse som han bevarer i hver av bøkene hans til hele verden ...
Topp 3 anbefalte bøker av Jhumpa Lahiri
Tolken av smerte
Nysgjerrigheten etter den overveldende anerkjennelsen av denne boken med historier er snart tilfredsstilt. Du ledes umiddelbart ubønnhørlig gjennom sidene fra første avsnitt. Og denne siste utgaven er en uunngåelig invitasjon til å komme nærmere denne emigrasjonsfortelleren som først erobret millioner av lesere i USA og i resten av verden senere.
Boken består imidlertid av ni historier som tjener en veldig konsentrert fortellende intensjon. Den samme følelsen av å rykke opp, som dukker opp fra alle som er fordrevet av egen vilje eller på grunn av omstendighetene, kan dukke opp av ensomhet, og for det trenger vi ikke å ha reist så mange kilometer fra det stedet som vårt minne husker som hjem .
Den viktigste delen av boken er en magisk strøm som ender opp med å gjøre disse karakterene fra fjerntliggende land til leseren selv, uansett opprinnelse. Introspeksjonen til mennesket når omstendighetene er ugunstige, er forbundet med den samme intensjonen om å helbrede nederlaget.
Og selv om boken går inn i omfattende detaljer om forskjellene mellom noen kulturer og andre, ender ideen om det fremmede som en rent semantisk rot fra det etymologisk merkelige med å nærme seg en leser som oppdager det, fremmed for seg selv og trenger menneskehet i naboen.
Det gode navnet
Jhumpas første roman hadde den stigmatiseringen, den fordommen om fortellingskapasiteten til den omfattende hos en forfatter som bare var kjent med en bok med historier som var så kraftig at den overtok Pulitzer.
Men sannheten er at i denne romanen overrasket Jhumpa igjen med et argument som allerede så ut til å henge over henne som eksklusiv multikulturalisme, integrasjonen fra den bengalske kulturen til Amerika, men utvidet seg til enhver annen prosess med sosial misdannelse.
Med et aspekt av generasjonsfortelling som også tjente til å atomisere historien ved å sammensette historier, møter vi Ganguli -familien, noen foreldre som respekterer deres opprinnelse fullstendig og noen barn Gogol og Sonia som bor i ingenmannslandet, det mest like til en ghetto der du kan bli låst i henhold til dine valg ...
Uvanlig land
En av Jhumpas største prestasjoner er hans bevegelse fra det spesielle til det globale. Den overveldende seieren til en forteller som spesialiserer seg på å fortelle historier om karakterer hentet fra hennes imaginære rekonstruerte fra hennes hinduistiske aner, kan ikke forstås på annen måte.
Den brutale suksessen til denne boken i hele USA i mange år er basert på den harmonien i sjeler som, selv om de komponerer sine erfaringer og deres subjektive verden basert på deres tro, til slutt bare skisserer de ideen om individet ovenfor alt annet.
I denne boken finner vi umerkede karakterer, fratatt selve presentasjonen som innvandrere. Og leseren liker ganske enkelt å oppdage at multikulturalisme ikke er et problem, men kanskje en løsning for å ha flere perspektiver å ta en verden som aldri kan nås fra en eneste idé uten å ende opp med å støte på de mest frustrerende manglene.
Andre anbefalte bøker av Jhumpa Lahiri
Nerinas notatbok
Møtet med karakterene er sikkert den største intimiteten i skrivehandlingen. Å avsløre det er å gi en hånd til leseren for å følge dem i den merkelige ensomheten der folk søkes og rom skapes. Akkurat hva som skjer i denne historien om metalitteratur og livet.
Nederst i en skrivebordsskuff i huset hennes i Roma finner forfatteren noen gjenstander glemt av deres tidligere eiere: frimerker, en gresk-italiensk ordbok, knapper, postkort som aldri ble sendt, et bilde av tre kvinner som står foran et vindu, og en fuchsia-notisbok med navnet "Nerina" håndskrevet på omslaget.
Hvem er den kvinnen uten etternavn? Som en klassisk eller middelaldersk poet, eller en mystisk renessansekunstner, unnslipper Nerina historie og geografi. Statsløs, polyglot, utdannet, skriver hun dikt om livet sitt mellom Roma, London, Calcutta og Boston, hennes forbindelse med havet, hennes forhold til familien og med ord, og i sin notatbok med eksepsjonelle og hverdagslige dikt skimter Jhumpa Lahiri en identitet .
Mellom henne og Nerina, hvis hele eksistens er betrodd til vers og svært få andre ledetråder, er det samme forhold som forener visse moderne poeter med deres dobbeltspillere, som noen ganger utgir seg for å være andre forfattere, kommenterer dikt som de later som om de ikke har skrevet. eller, oftere, ser de ut til å være enkle lesere. Forfatteren blir en leser og påkaller til og med intervensjonen fra en mystisk tredje person: en lærd som hjelper henne med å organisere den ballen av strofer og liv som ikke er hennes, men som kan være våre, og som gjennom notatene hennes vever en andre bok som, som Narcissus i myten, ikke kjenner seg igjen i sin egen refleksjon.
romerske fortellinger
Ethvert hjem i sine mange variasjoner danner den mest essensielle kjernen. Og det er der den første sosiale, men også åndelige strukturen i vår verden dannes. Et slags limbo der alle venter på at deres øyeblikk skal gå ut dit igjen på leting etter sine glansglimt. Å kjenne disse karakterene er å observere dem fra det indre hvor alt genereres.
En familie nyter ferien i et romersk landsted mens datteren til vaktmesterne - et par med en eldgammel fornærmelse - tar seg av husarbeidet og ser diskret på henne; et gledelig gjensyn av to venner avslører imidlertid uforsonlige forskjeller; en moden forfatter blir besatt av en kvinne han bare møter på en felles venns fester; en familie trakassert av sine naboer blir tvunget til å forlate hjemmet sitt; et par søker trøst i Roma for å prøve å glemme sin personlige tragedie.
Med disse «historiene skrevet i en tilstand av nåde» (Roberto Carnero, Avvenire), vender forfatteren av The Interpreter of Pain and Unaccustomed Land tilbake til sjangeren som gjorde henne verdenskjent. Historie etter historie overrasker Jhumpa Lahiri og beveger oss med en blendende bok om kjærlighet, røttene, ensomhet og de naturlige rytmene til en by som ønsker alle like velkommen.
