De 3 beste bøkene av Blasco Ibáñez

Høsten av XNUMX -tallet og begynnelsen av det XNUMX. århundre fant i Benito Perez Galdos og i Vicente Blasco Ibanez til to store fortellere som er opptatt av å krønike en tid med nostalgi gjort til fortelling, av realisme (spesielt i tilfellet Galdós), men også av en idealisme på jakt etter en historie som alltid er tradisjonell og nær jorden med pretensjoner om invitasjon til transformasjon; til letingen etter tapte identiteter; til rettferdiggjørelsen av det som er populært til tross for fatalismen som historiske omstendigheter førte til.

Med tette referanser til generasjon på 98, i spissen for sin mest virulente dramatiske manifestasjon i Inclán Valley, Begynte Blasco Ibáñez også på en politisk karriere som førte ham mot forsvaret av en republikk som han hadde næret siden barndommen i den første etableringen, og som orienterte ham til en konstant konfrontasjon mot alt som ikke startet fra det republikanske idealet.

Kanskje fordi republikkspørsmålet aldri var ferdig med å smi fra barndommen til etter hans død, beveget Vicente Blasco Ibáñez seg rundt i verden på en reise som tjente ham til å fortelle spennende krøniker og vitne om den eksotiske naturen til slike forskjellige steder han kjente .

Litteraturen hans (fordi man i en så intens forfatter kan snakke om sin egen litteratur) veier scener og karakterer fra sitt nærmeste Valencia -land til mange andre steder, alltid med en humanisme uten varme kluter, med den naturalismen overbevist om å være nødvendig. Et nødvendig vitnesbyrd rekonstruert i fiksjon om en verden som offisiell historie alltid legger begravd, som røtter til en nødvendig intrahistorie.

Topp 3 anbefalte bøker av Vicente Blasco Ibáñez

De fire rytterne i apokalypsen

For å kjenne historien må du også lese historien til hver epoke. Og Vicente Blasco Ibáñez skrev i denne romanen sitt subjektive perspektiv, absolutt engasjert, på skyggene som hadde endt med å omslutte en verden som stupte i den store krigen.

Når vi leser en historiebok blir vi tilbudt fakta som vi bør tro på, og som for å være rettferdige, ved mange anledninger er begrenset til objektive fakta. Attentatet mot erkehertugen som en gest av total krenkelse mot det østerrikske riket, Triple Entente og sentralmaktene.

Men det er egentlig alltid mer suggestivt å nærme seg slike opphøyde karakterer som Desnoyers og Hartrott, som hver tilhørte sin side og stupte inn i galskapen om å måtte drepe hverandre til tross for deres felles familiestamme.

De mest sikre fakta i vår sivilisasjon er følelsene og følelsene som ble fortalt av dem som levde dem, og inntrykkene Blasco Ibáñez ga til disse karakterene førte til deres verdensomspennende anerkjennelse.

Apokalypsens fire ryttere

Brakken

Jeg hadde alltid minnet om fjernsynsserien som ble laget til romanen da jeg begynte å lese denne boken. Den gangen ga det inntrykk av å være en serie som ikke gikk videre, med mye middelhavslys og mange samtaler fra de innfødte i området, noen referanser til jordbrukslivet og lite annet.

Mange år senere, da jeg leste boken, oppdaget jeg hvor langt vi er fra oss selv etter hvert som tiden går. I de skikkene som virket bedøvende for meg som barn, oppdaget jeg svimmelheten til en fjær som tar deg til den spesielle verdenen til et rolig Spania, oppslukt i sin forpliktelse, viet til elendighet og ute av stand til å åpne seg for verden.

Tragedien dukker opp i denne romanen som en følelse av død annonsert mellom utilnærmelige lidenskaper og uoverstigelige konflikter.

brakken

Siv og gjørme

Takket være introspeksjonen til Blasco Ibáñez i hjemlandet Valencia, ble halve Spania gjennomvåt av den salte smaken av et levantinsk hav der udødelige karakterer som de i Cañas y Barro lot oss leve sine eventyr i en magisk lagune.

Tonet representerer en ungdom som er utslitt av den fatalismen som ervet fra disenchanterte foreldre. Den siste dekadensen til Dove -klanen skissert med en delikat følelse av vold, moralsk forfall og hevn.

Los Palomas, en offerfamiliesaga som måtte sende sin siste sønn Tonet til krigen på Cuba, vil møte tragedien med lidenskaper som vil ende opp med å sprute alle innbyggerne på stedet.

siv og gjørme
5 / 5 - (6 stemmer)

1 kommentar til "De 3 beste bøkene av Blasco Ibáñez"

  1. Rezension zu «Die vier Reiter der Apokalypse» (Anfang – den Rest würde ich Ihnen gjerne per e-post-Anhang zusenden – Adresse...?)
    Mitten im Ersten Weltkrieg (1914) ble skrevet i Paris-boken – en spansk Beitrag zur Kriegsverherrlichung, der zB i USA til Bestseller og skallet verfilmt bli. Keine Frage: Die Absicht des Autors, den preußischen Militarismus als den eigentlichen Kriegstreiber zu geißeln, ist aus heutiger wie aus damaliger Sicht berechtigt. Nicht aber die Absicht, pauschal zum Leitbild/Zerrbild einer ganzen Nation zu machen, dass alle nur «Tritte bekommen, die sie dann nach unten weitergeben wollen». Ganz anders natürlich die Widersacher dieser «mit Fußtritten erzogenen Kriegerhorde»: Da beschwört der Vater, als Zivilist gerade noch der Marneschlacht entkommen, seinen Sohn im bedrohten Paris, as dieser sich endlich auf seine kriegerischen Tugenden besinnt an seigneöhnke Gegner, sondern eine «Jagd auf wilde Tiere». Und auf solche solle er ruhig schießen, denn: «Jeder, den du zu Boden streckst, bedeutet eine Gefahr weniger für die Menschheit.»

    Svar

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan kommentardataene dine behandles.