De 3 beste bøkene av Karmele Jaio

Hace falta tener madera de escritora para abordar una narrativa que priorice aspectos emocionales sin caer en la sensiblería. Y Karmele Jaio Han nyter den dyden til å håndtere den mest empatiske følsomheten på en kraftfull måte, uten noen form for sprekker som bagatelliserer eller får fortellingen til å knirke.

Y para eso hace falta, además de la ya indicada madera de escritora, disponer del convencimiento, de la necesidad casi visceral de contar algo sin la peor de las censuras, las que uno mismo se impone. Escribir para narrar es dejarse alma, sudor y lágrimas; todo lo demás es un intento vacuo por transmitir algo, o una vanagloria pretenciosa por tener un libro escrito.

Hvordan ville Bukowski en su curioso poema «Así que quieres ser escritor», ponte a escribir solo si realmente algo te quema y te empuja a hacerlo. Lo demás es perder tu tiempo y seguramente hacérselo perder a los demás. De esa autenticidad es de la que hablo cuando me refiero a una Karmele Jaio que va encontrando esa motivación, ese motor esencial, en cada una de sus historias.

Karmele Jaios topp 3 anbefalte romaner

Min mors hender

Det er noe gammelt minne i kontakt. Og kanskje fordi vi tyr til denne sansen sjeldnere enn vi burde, når vi fokuserer på summen av opplevelser av varme eller kulde, av glatthet eller ruhet vi mottar, kan vi motta en overbelastning av informasjon. Spesielt om tidens gang i hendene på en mor ...

Nereas liv henger i en veldig skjør tråd. Det siste slaget rammer ham på et sykehus: morens hukommelse har blitt alvorlig skadet og han husker nesten ingenting.

Nerea vive absorbida por un trabajo que ya no disfruta, lamenta no poder dedicarle a su hija el tiempo que merece y últimamente siente que su matrimonio palidece. Ahora además arrastra el peso de la culpa por no haber podido detectar a tiempo la crisis que sufre su madre y se ve acorralada por una historia turbulenta del pasado. El precario equilibrio que la sostenía se rompe.

Under den lange ventetiden på sykehuset merker han at moren klamrer seg til et minne som glemselen ikke har klart å feie bort. Slik vil Nerea oppdage en grunnleggende episode i morens liv, mens hun blir tvunget til å konfrontere sin egen fortid.

Min mors hender

Fars hus

Ismael er blokkert. Han har prøvd å skrive sin neste roman i to år, men han kan ikke produsere mer enn livløse utkast, og han kommer til kort tidsfristene som er avtalt med forlaget. Alt han skriver blir stilt spørsmål ved, noe som aldri har skjedd ham før. Situasjonen hans er komplisert den dagen moren hans har en ulykke og Ismael blir tvunget til å tilbringe hver ettermiddag med faren for å ta vare på ham. Disse timene vil plutselig transportere ham til et øyeblikk som var frosset i barndommen og som Ismael har holdt skjult blant minnene hans til nå.

Jasone er den første leseren og korrekturleseren av ektemannens tekster. Hun har levd dedikert til familien sin i årevis, og selv om hun også skrev da hun var ung, forlot hun ham. Det siste året har han ligget om natten foran datamaskinen, og i det skjulte har han begynt å skape igjen.

Hver og en vil leke med sin hemmelighet midt i en emosjonell flodbølge der stillhet, som nesten alltid, vil snakke høyere enn ordene i seg selv. Fars hus Han oppdager forfatteren Karmele Jaio, i en roman som forteller oss om måtene å bygge og overføre maskulinitet og den enorme innflytelsen fra kjønn i livet til kvinner og menn.

Fars hus

Det er ikke meg

La peor de las alienaciones es esa suerte de despersonalización a la que nos dejamos llevar con inercia del rebaño. El truco era presentar un espejismo como paisaje real de felicidad y autorrealización en lo material que cada uno tiene a su alcance. Y sí, en lo femenino el asunto aún adquiere tintes más esperpénticos. Porque la liberación parece un anuncio de cosméticos.

I denne boken nyter vi en eksistensialistisk feminisme, et perspektiv av den nakne kvinnen foran seg selv for å tegne sjelen i speilet, der hver enkelt, enten det er en kvinne eller en mann, blir dømt, idealisert, nedverdiget eller til og med såret, blandet med patetisk stilte eller bevisste Shakespeares enetale.

Karmele Jaio, forfatteren av Fars hus, presenterer oss i sin nye bok fjorten historier om kvinner. De tilhører alle samme generasjon, er mellom førti og femti år gamle, og går gjennom et kritisk øyeblikk i livet.

Vi vil oppdage dem i den fremmedheten i møte med en kropp i endring, angst i møte med åpenbar aldring, nostalgi etter den idealiserte fortiden og ungdommen, rutinen for ekteskapsforhold, trangen til å utnytte tiden de har igjen, følelsen av å ikke finne nettstedet ditt ... De små følelsesmessige bruddene av stor betydning i hverdagen til enhver kvinne.

Det er ikke meg
rate post

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan kommentardataene dine behandles.