Bøker, stjerner og tårer fra San Lorenzo

For mange tiår og utallige somre siden ble barnet jeg var betatt av stjernene. Han tilbrakte sommeren i Añón de Moncayo, et sted hvor himmelkuppelen kunne observeres i all sin storhet. Augustnetter der de eldste forklarte oss betydningen og betydningen av hvert av disse lyspunktene som prydet natten. Foreløpig er det heldigvis fortsatt en måte å nyte himmel som dem takket være initiativ som f.eks elnocturnario.com, hvor tilnærmingen til stjernene ikke kunne vært mer ekte, dyrebar og detaljert.

År senere, da det å skrive historier og romaner opptok en stor del av fritiden min, skrev jeg en historie om tårene til San Lorenzo (kristent alias for perseidene). Saken handlet om en tryllekunstner som reiste til Huesca fra det nittende århundre på festlighetene til skytshelgen hans, selveste San Lorenzo. Så langt kom han med et av de mest fascinerende triksene i verden, som kun kunne representeres natt til 15. august av de lekne Perseidenes arbeid og ynde. En dag vil jeg kanskje laste den opp her.

Det uten å glemme min senere «bilogy» av «El sueño del santo" ved siden av "Esas estrellas que llueven» der stjernen har en grunnleggende vekt for å avdekke mysteriet med handlingen.

Astronomi gir utvilsomt mye spill i skjønnlitteraturen, men astronomi overgår alltid enhver fantasi. For som vitenskap lever den av store myter reist fra det første mennesket som løftet hodet opp med munnen åpen for bare å anta og la seg rive med av fantasien. Daggryet til denne vitenskapen utgjør en fascinerende mosaikk spekket med sine egne brutale bilder.

For øyeblikket kan vi glede oss over en mengde bøker som veileder oss til å kjenne i detalj den skiftende himmelkuppelen, avhengig av årstid og vår posisjon på planeten. Det er bare et spørsmål om å bruke søkemotoren på Internett for å finne det eksemplet som forklarer alt fra en primitiv visjon som kan ta oss tilbake til Kepler, videre til Ptolemaios eller en hvilken som helst annen av de eldgamle kulturene som tilbød sin visjon om universet.

Hvis vi starter fra et minimum og ønsker å fordype oss i den delen av kosmos som mennesker for tiden er i stand til å finne støtte og forklaring til, vil forfattere som f.eks. Eduardo Battaner De er opptatt med å spre astrofysikken for å gjøre det mørke rommet lastet med magiske glimt mindre isete.
Hvis vi ønsker å nyte det mytologiske aspektet som sporer og til og med tegner figurer som opptar konstellasjoner eller sett med stjerner, kan vi nyte en mengde bøker som fordyper oss i denne mytologien om himmelhvelvet.

Hvis vår er en spesiell fiksering med himmellegemer som månen, er det ikke få bøker som viser oss de to ansiktene til satellitten vår. Fordi vi allerede vet at som en del av balansen på planeten vår, har månen også mye å si.

Og så ender man opp med å få et teleskop for å foreta reisen som mennesket har gjort i århundrer med samme visjon som et barn på jakt etter kanskje de mest opplysende svarene. Selv om det er klart at godt dokumentert virker mer som ciceronen i det ytre rom enn Ulysses tapte blant ukjente hav. Å tørre å vite er alltid verdt det.



rate post

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan kommentardataene dine behandles.