De 3 beste bøkene av den suggestive John Irving

I tilfelle av John irving sjarmen kom på den fjerde. Og sannheten er at det å nå status som bestselger garanterer i det minste en ting: du har jobbet hardt for å komme dit. Det er forfattere som når toppen med sin første roman. Og de gjør det fordi de er virkelige fenomener, men ikke fortell meg at du ikke viser en viss motvilje når de forteller deg at en flott forfatter ble født på første sving. Forlagene er mestere i å prøve å presentere nye stemmer for å ta katten til vannet, og noen ganger hever de middelmådige ...

Spesielle vandringer til side, John Irving demonstrerte med den fjerde romanen: Verden ifølge Garp, som hadde nådd maksimale handelsnivåer, og at han hadde kommet for å bli når han oppnådde den samme handelen som gjør forfatteren til en sann ensom arbeider, i stand til delvis å temme talentet sitt basert på timer som ikke alltid er helt fruktbare.

Poenget er at når John Wallace Blunt adopterte sitt pseudonym John Irving, satte seg for å fortelle oss flotte historier med temaer som tar for seg alt, naturlig eller frimodig, avhengig av leserens perspektiv, men alltid med friheten til skaperen overbevist om at ingenting skal være igjen i rørledningen for å fullføre jobben som er oppnådd med en autentisitet uten sidestykke .

Topp 3 beste John Irving -romaner:

Verden ifølge Garp

Og her er vi nok en gang. Med den første romanen av en forfatter plassert øverst på podiet mitt. Jeg vet ikke, det er ikke slik at denne romanen synes meg langt over mange andre av denne forfatteren.

Og likevel representerte Garps verden noen ganger Ignatius 'verden, de Den conjuing av ceciuos. Forskjellen er at Garp oppfatter denne dårskapen til andre ikke så mye som en vridd visjon av verden basert på hans egen stoliditet (tilfellet Ignatius), men snarere med et sarkastisk poeng som avslører for oss dobbelmoralens spill, hykleri og derfor hva for ikke å si, det generelle tullet som sprer seg som en pest gjennom en verden full av tilsynekomster.

For resten, når det gjelder komisk sure situasjoner og når det gjelder karakterer som grenser til Ignatius bisarre ånd, finner vi nysgjerrige analogier i en helt annen narrativ tråd når det gjelder handling.

Reglene for Cider House

Dette kan være en av få abortromaner av en anerkjent forfatter. Men ikke få panikk, det er ingen endelig intensjon om å øke bevisstheten mot den ene eller den andre "siden". Jeg fant det i hvert fall ikke.

Det er en spesiell hengivenhet til barna på hospice, som gjenspeiles i den første tittelen på spansk av denne romanen "Princes of Maine, Kings of New England", i hentydning til ordene som Larch, lege og direktør for hospice, henvendte seg til. til barna, men Allikevel tror jeg ikke at meningen med historien er å indoktrinere, til tross for at Larch selv forårsaker aborter hos kvinner som ikke vil kunne forsørge barna sine.

Et av de forlatte barna er Homer Wells, som har blitt Larchs trofaste assistent til han bestemmer seg for å lage et liv for seg selv. I det øyeblikket kommer aspekter om skjebne, håp og den muligheten til å leve som Homer fikk til tross for at han ble forlatt.

Avenue of mysteries

En av Irvings siste romaner. Der vi nyter en helt spesiell retrospektiv historie som ender opp med å være både en klage og en anerkjennelse av overvinningen som er utført av verdens tapere.

Hovedpersonen, Juan Diego, forbereder seg på å reise med fly til Filippinene. Vi vet lite om årsakene til den turen fra Iowa, hans residens til den andre siden av verden... Men det vi vet, i mellomtiden, er den mer enn ydmyke opprinnelsen til den nåværende forfatteren Juan Diego.

Sønnen til en prostituert, han visste hvordan han skulle fikse seg selv for ikke å overgi seg til elendighetens fristelser som en begrunnelse for kriminalitet eller narkotikamisbruk. Fra barndommen til de spesielle øyeblikkene på flyet blir vi presentert for en rå og gripende historie på samme tid.